God bok, men dårlig debatt. Det er Apostrofens konklusjon etter å ha lest “Jeg forbanner tidens elv” av Per Petterson.
Til stede: Øyvind, Jarle, Gustav og Rolf.
Tid: Torsdag 19. mars hos Jarle.
Aktuell bok: “Jeg forbanner tidens elv” av Per Petterson.
Neste bok: “Skuret” av William Paul Young.
Karakterer:
Øyvind – 7
Jarle – 7
Gustav – 6
Rolf – 7
Kydland (Ikke til stede, men leverte som vanlig en god rapport) – 7
Snitt: 6,8
Apostofen har sjelden vært så enige i vurderingen av en bok som i dette tilfellet. Alle var klare på at “Jeg forbanner tidens elv” var grei lesning.
Per Petterson har et godt språk, den er enkel å lese, vi blir fenget av fortellingen, mye blir sagt mellom linjene og vi tror på historien og karakterene.
Det var egentlig svært lite å srette den kritiske fingeren på. Derfor var dette en utvilsom 6-7-er bok. Men alle var likevel klare på at noe manglet. Vi ventet på en forløsning som aldri kom. I stedet for et uventet dask med fiskehalen, ble slutten heller et tamt likegyldig gjesp.
“Jeg forbanner tidens elv” var heller ikke typisk Apostrofen-materiale. Her var det lite å ta fatt i. En god historie, javel. Men var var de store temaene? Dette var ikke noe å fylle en hel kveld med oppbyggende meningsutvekslng med. Petterson ønsker å si noe om medmennekelige relasjoner og kjærlighet som aldri blir uttrykt. Han peker på de uopprettelige konsekvensene rundt det som aldri blir sagt eller gjort. En dag vil det være for sent.
Dette var imidlertid ikke nok til å få en fruktbar Apostrofen-debatt ut av. Diskusjonen rundt romanen svant ganske raskt hen. Det var ikke noe å si. Tidenes korteste bokdebatt var et faktum.
Apostrofen kunne likevel så fast at når det kom til underholdningsverdien, gjorde “Jeg forbanner tidens elv” et godkjent hopp etter forrige klassiker, “Veien”.
